Av Harald Pleym 08.07.2019  

NB! Etter at Netfonds er blitt en del av Nordnet, er nedlasting av data fra Netfonds ikke lenger mulig. Det er tilfellet fra og med i dag 8. juli 2019. Det betyr dessverre at denne siden ikke vil bli oppdatert så lenge datatilgangen er borte. 

Se også: 

• Vinnere og Tapere på Oslo Børs i 2018

Datainnsamlig, beregninger, plotting av figurer og dette dokumentet er utført med matematikk-programmet Maple 

Lær deg Maple: 

http://www.hpleym.no/blikjent/blikjent.html
http://www.hpleym.no/vgs/MatmVGS.html
http://www.hpleym.no/MathWithMaple/index.html 

I seksjonene under finnes et utvalg av grafer for aksjer på Oslo Børs og hovedindeksen Osebx. Det finnes åtte figurer i hver seksjon. 

• Den første utskriften viser

• 1) OSEBX går henholdsvis opp, ned eller ingen endring,

• 2) korrelasjonen mellom OSEBX og den enkelte aksje når OSEBX går henholdsvis opp og ned

• 3) sannsynligheten for at aksjen går henholdsvis opp, ned og ingen endring når OSEBX går opp

• 4) sannsynligheten for at aksjen går henholdsvis opp, ned og ingen endring når OSEBX går ned.
  Alle tallene er oppgitt i prosent over de siste 250 dagene

• Den første figuren viser antall omsatte aksjer i prosent av det totale antall aksjer i selskapet.Tabellen under figuren viser tallverdiene for de siste 10 dagene.

• Den andre figuren viser aksjekursen, Bollingers bånd og et 20 dagers glidende middel. Et glidende middel glatter ut grafen til aksjekursen. Jo flere dager som tas med i utregningen av det glidende middel, jo glattere blir kurven. Hvert punkt på kurven for et 20 dagers glidende middel representerer det aritmetiske middel av de 20 forutgående punktene inkludert punktet selv. Bollingers bånd er de to kurvene som omhyller kurven for det 20 dagers glidende middel. Båndet finnes i en avstand av to standardavvik av det glidende middel.  John Bollinger, som båndet har fått navnet fra, introduserte dette tidlig på 1980 tallet. Han karakteriserte båndet slik:
  1) Sharp price changes tend to occur after the bands tighten, as volatility lessens.
  2) When prices moves outside the bands, a continuation of the current trend is implied.
  3) Bottoms and tops made outside the bands followed by bottoms and tops made inside the
     bands call for reversals in the trend.
  4) A move that originates at one band tends to go all the way to the other band. This
     observation is useful when projecting price targets.

• Den tredje figuren Den tredje figuren viser den relative styrkeindeksen (RSI) og dens utjevnete kurve basert på 14 dagers glidende middel (MA-14). RSI er et mål for endringer i kursen fra dag til dag over en 14 dagers periode basert på formelen

der  

Den relative styrkeindeksen (RSI, Relative Strength Index) ble introdusert av amerikaneren 

J. Welles Wilder Jr. i 1978.  RSI-verdien ligger alltid mellom 0 og 100. Ligger RSI-verdien 

under 30, sier vi at aksjen er oversolgt. Ligger verdien over 70 er den overkjøpt. RSI vender ofte 

før selve kursen. Dermed kan kursen stige videre selv om RSI har vendt.  

• Den fjerde figuren viser differensen i prosent mellom høyeste og laveste aksjekurs for hver dag i løpet av de siste 250 dager. Treffer man sånn noenlunde topper og bunner, så kan det være bra med penger å hente ved litt "daytrading"  

• Den femte figuren viser trenden i kursutviklingen over den valgte perioden. Den rette trendlinjen (regresjonslinjen) er beregnet matematisk ved hjelp av regresjonsanalyse. Det gjøres ved at summen av kvadratet av avstandene fra punktene på kurven til den rette linjen minimaliseres (bruk av minste kvadraters metode). De to stiplete rette linjene befinner seg i en avstand av to standardavvik av residualene (differensen mellom punkter på kurven og de tilsvarende på trendlinjen). Kursmålintervallet 1 måned fram i tid, såfremt kursgrafen holder seg innenfor trendkanalen, er lik verdien på trendlinjen to standardavvik  

• Den sjette figuren viser kursgrafen og tilhørende grafer for 20, 45 og 200 dagers glidende middel (MA-20, MA-45, MA-200). Vi sier at et salgssignal utløses når grafen for kursen krysser ovenfra og ned gjennom grafen for det aktuelle glidende middel. Omvendt utløses et kjøpssignal når grafen for kursen krysser nedenfra og opp gjennom grafen for det aktuelle glidende middel. Det sies at det sterkeste signalet utløses når kursgrafen krysser det glidende middel på et tidspunkt der begge grafene har samme retning. Golden Cross er ofte betegnelsen når signalet varsler oppgang og Death Cross når signalet varsler nedgang

• Den sjuende figuren viser grafen for hovedindeksen i samme diagram som den sammenlignbare kursgrafen.  Den grønne kurven er en korrelasjonskurve som viser hvordan korrelasjonskoeffisienten varierer fra dag til dag med utgangspunkt i starten på det angitte intervallet. Korrelasjonskoeffisienten som er oppgitt er verdien til det siste punktet på den grønne linjen.
  Det man skal merke seg er at det langt fra er slik at alle aksjekursene på den såkalte oljestyrte Oslo Børs svinger i takt med hovedindeksen. Som en hovedregel kan man si at de fleste aksjekursene svinger mer eller mindre i takt med hovedindeksen og dermed også med oljeprisen. Men det finnes tidsperioder der oljeprisen svinger mer eller mindre i utakt med verdens børser. Her er fire eksempler på det. Vi ser på figurene like under at hovedindeksen (OSEBX) svinger godt i utakt med oljeprisen (OIL), mens både USA-indeksene NASDAQ, DOW JONES og S&P500 svinger svært så brukbart i takt med Oslo Børs og dermed også i utakt med oljeprisen.

• Den åttende figuren viser et punktplott eller spredningsdiagram der sammenhørende verdier av en aksje og indeks/valuta er plottet. Hovedindeksens verdier er langs den horisontale aksen. Punktene grupperer seg rundt grafen til den estimerte regresjonslinjen, som passer best til observasjonene ut fra kriteriet om at kvadratavstandene mellom observerte (punktene) og forventede  (punkter på linjen) verdier er minst mulig.
  
  Når vi f.eks. sammenligner tidsserien for en aksje med hovedindeksen, er det da slik at store verdier for aksjekursen forekommer sammen med store verdier for indeksen? Eller er det slik at store verdier av den ene ofte opptrer sammen med små verdier av den andre?  Det kan vi undersøke matematisk ved hjelp av korrelasjonsanalyse. Og resultatet sees på figuren.
  For å få et matematisk mål for samvariasjonen (korrelasjonen)  mellom aksjekursen og indeksen eller mellom to indekser, har jeg beregnet den såkalte lineære korrelasjonskoeffisienten r . Korrelasjonskoeffisienten har en fast skala fra r = -1 til r = 1.
  
  - Er r  nær 1 betyr det høy positiv korrelasjon eller lineær samvariasjon mellom aksjekursen og
   indeksen. De varierer i takt.
  - Er r nær -1 betyr det høy negativ korrelasjon. De varierer i utakt.
  - Er  r  nær 0 betyr det svært liten eller ingen systematisk korrelasjon.
  
  Korrelasjonskoeffisienten r beregnet over det angitte tidsintervallet, er angitt øverst på figuren.
  

Se forøvrig Korrelasjoner på Oslo Børs. 

OSEBX 

SSC 

PROTCT 

MOWI 

AUSS 

ORK 

TEL 

STB 

DNB 

AXA 

NAS 

BIOTEC 

GOGL 

TOM 

LSG 

GSF 

PEN 

DNO  

AKER 

REC 

KOG 

PGS 

AKERBP 

AMSC 

SOLON 

SCHA 

ATEA 

OTELLO 

TGS 

SNI 

NHY 

AKSO 

EQNR 

SUBC 

SSO 

YAR 

JIN 

HEX 

QEC 

KOA 

NOD 

THIN 

IDEX 

NRS