Klimavennlig - Sol og Varme med Bismak

Av Harald Pleym
 

Klimavennlige tiltak florerer i media på alle nivåer. Og når godværet og varmen strømmer på, så kommer pekefingeren fram om at sol og varme kommer til oss med en bismak. Det synes som om tidligere skam-uttrykk nå er tonet noe ned med bismak-floskelen.

Skal vi unngå klimahysterikernes dommedagsprofetier, så må man i følge menigheten blant leg og lærd sørge for

• Ta beina eller sykkelen fatt, for all del ikke elsykkel

• Velge klimavennlige reisemål. I steden for å fly til USA kan man f.eks. haike med et seilskip. Å reise på helgeturer til storbyer bør man unngå, bli der heller i flere uker når du først reiser. Finnmarkingene bør i størst mulig utstrekning benytte seg av rein og pulk i de månedene ( 10 i året) når det ikke er dårlig sledeføre

• Bruke strømmen smart, skru av lys og varme der du ikke befinner deg, bruk LED-pærer og sørg for at magen fungerer slik at du reduserer dine utslipp av klimagasser

• Velg energismarte produkter, kutt ut vaskemaskin, ta i bruk stamp og vaskebrett. Tørker du tøyet ute i sol og varme så blir det både bismak og bilukt av det. Kutt ut Kjøl og Frys når sommerens bismak er over. Kuldeblanding med finsalt og snø gjør tingen. Du oppnår fort -20 grader

• Fyr med ved, det reduserer klimagassutslipp og sender sotet over til naboene

• Ta vare på det du har, bruk det du har i lang tid. Ikke kjøp klær av plast og annet hersens materiale, ta heller symaskinen i bruk

• Spis mindre kjøtt, bli vegtarianer og veganer. Du kan gresse i naturen, bedre enn bondens grønnsaker sprøytlakkert med miljøgifter

• Spis opp maten, du sparer penger og sørger for at flokken av de som snuser rundt i avfallscontainere reduseres

• Spis sesongens mat, avlet opp med sol og varme, som vel og merke gir en tydelig bismak. Men du bidrar til å begrense energikrevende dyrking i bl.a. drivhus, samt kjøling og oppbevaring av mat

Listen over klimavennlige tiltak kan gjøres uendelig lang.

I følge den nye bestilte spesialrapporten fra FNs klimapanel (IPCC), er det tidligere togradersmålet fra klimatoppmøtet i Paris endret slik at politikermålet nå er å begrense den globale oppvarmingen til 1.5 grader. Det medfører at de endringene verden MÅ gjøre er av et slag som menneskeheten aldri før har sett maken til. Omfanget er enormt og tempoet må være raskt, sies det. En ting er i alle fall klart, sløseriet av dollar i millardklassen vil ingen ende ta i håpet på at Jordas globale klimasystem vil la seg påvirke av politiske beslutninger. Jeg har sagt det mange ganger tidligere og gjentar det igjen, det er som å tro på Julenissen.  

Grunnlaget for IPCC-rapportene bygger på bruk av databaserte numeriske klimamodeller.  Modellene som er tilgjengelige i dag kan ikke brukes til å forutsi klimaet regionalt med tilstrekkelig grad av sikkerhet, men globalt kan de i beste fall gi en god indikasjon på de klimatiske virkninger av økte tilførsler av gasser som påvirker energibalansen på Jorda. Usikkerheten i resultatene fra ulike modeller er hovedsakelig en følge av usikkerheter knyttet til

• Bruk av fossilt brensel, avskoging og andre virksomheter som fører til utslipp av drivhusgasser

• Responsen til klimasystemet på Jorda. Datamodellene må forenkles og det medfører at man må velge hvilke mekanismer som skal tas med og hvilke som kan behandles mer lemfeldig eller helt ignoreres. I stor utstrekning er det opp til de enkelte modellbyggere å designe modellen de tar i bruk. Det fins derfor mange forskjellige klimamodeller som beskriver et fenomen på hver sin måte. Den beste testmetoden som anvendes er å la datamodellene simulere hvordan hav- og lufttemperaturer har utviklet seg gjennom tiden, som så kan sammenlignes med direkte målinger. Hvis flere forskjellige modeller gir samme resultat både i fortid og framtid får forskerne mer tillit til resultatet. Slike sammenligninger gir bare mening hvis modellene er grunnleggende uavhengige/forskjellige, men det er langt fra alltid tilfellet. Usikkerheten i resultatene er vanskelig å kvantifisere, og usikkerheten vil også øke jo flere prosesser man tar med i en modell, og spesielt prosesser som vekselvirker med hverandre

Klimaet slik det blir hos deg om 80 år, er omtalt her. Det sies: Gjør deg klar for mer regn, flom, skred, strømbrudd og sviktende mobildekning. Det norske klimaet i 2100 er ikke for pyser i følge rapprten fra Norsk Klimaservicesenter.

Man kan si både mye bra og mindre bra om vær- og klimaspåmennene på Meteorologisk institutt. Men terningkast med sannsynligheter for ditt og datt kombinert med litt topografisk kunnskap, vil nok ende opp med en like god spådom om klimaet regionalt i år 2100.

Media og andre PR-kåte synsere av ulike slag har en klar tendens til å knytte litt voldsomme værfenomener til menneskapte klimaendringer. Tidligere tiders værfenomener av tilsvarende slag gikk upåaktet hen og ingen dramatikk. 

La meg ta et eksempel fra det ekvatoriale Stillehavet. Vekselvirkningsprosesser med havet er av svært stor betydning for klimaet på kloden. I det ekvatoriale Stillehavet og i det østre Indiske hav har man helt siden 1890-årene registrert tilnærmet periodiske variasjoner eller svingninger i lufttrykk, vindhastighet, havnivå og havtemperatur (kalt El Niño) , satt i scene av naturen selv. Analyser av klimadata fra over 100 stasjoner verden over, viser at disse variasjonene har globale virkninger. I september 2017 var det mye skriverier i pressen internasjonalt om den tropiske orkanen som jevnet flere karibiske øyer med jorda. Det store spørsmålet i pressen var:
Was that big storm we just had due to El Niño?
Da svarte ekspertisen i The Climate Prediction Center i USA følgende:

"That isn't an answerable question. El Niño does increase the chances for a wet and stormy winter and early spring overall across the southern tier of the United States, but it's impossible to say that any single storm was solely caused by El Niño and wouldn't have happened otherwise"

Hva skjer ellers, også på den hjemlige arena: Jo, alle stormer, jordras, oversvømmelser, hete sommerdager, varme vintrer etc påståes frembrakt av menneskeskapte klimaendringer. Tro det den som vil.

Dersom man tror at en framtidig varm verden, menneskeskapt eller ikke, vil bli for kostbar for menneskeheten til å kunne aksepteres, så må det handles, ikke med troen på at klimasystemet på Jorda lar seg stagge med politiske beslutninger om klimagass-kutt , men det må igangsettes omfattende forbyggende klimatiltak der det trengs. Det er penger i milliardklassen av dollar å hente fra det som i dag sløses bort til nærmest ingen nytte.

Ser vi litt lenger fram i tid, så burde kompaniet av politiske- og andre klimahysterikere sendes på teltleir til den kaldeste delen av Sibir, slik at de får føle på kroppen hva framtidens generasjoner går i møte når bismaken av varmen er slutt. Det fremgår av figuren under.

I perioden for ca 120.000 år siden var den globale middeltemperaturen ca 2.5°C høyere enn i dag. Da fantes det ingen ørkenområder som i dag. I følge russiske klimastudier vil ørkenområdene i Sahara få en økning i nedbøren på rundt 30 cm  per år i løpet av andre halvdel i dette århundret eller noe lengre fram i tid.

Hovedårsaken til nedisingen etter at den varme bismakperioden er over skyldes ikke klimagass-kutt og politiske beslutninger, men forandringer i innstrålingen fra Sola på grunn av endringer i Jordas elliptiske bane rundt Sola, og endringer i jordaksens helning og jordaksens presesjonsbevegelse.

Lykke til med bismaken og framtiden!