Av Harald Pleym, førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark, avdeling for teknologiske fag, Porsgrunn
(Forskerforum 6/2003)

YTRINGSFRIHET: I innlegget ”Røykelov mot forskningsfrihet” i Forskerforum 5/2003 spør Ingar Myking om en arbeidsgiver kan nekte en forsker å oppgi arbeidssted i offentligheten dersom de ikke liker synspunktene hans. Og synspunktene det er snakk om er at seniorforsker Erik Nord ved Folkehelseinstituttet, som er imot den nye røykeloven, har uttalt seg kritisk til nettopp denne loven i en artikkel i Aftenposten. Og det som tydeligvis har vært et problem for Nord, er at direktøren ved Folkehelseinstituttet ga han beskjed om at arbeidsstedet ikke skulle fremgå av artikkelen. Det overholdt Nord da, men ikke senere. Det sies for øvrig i Mykings innlegg at Nord har vært svært nøye med å understreke at motstanden mot røykeloven er hans eget synspunkt. Men ikke desto mindre poengterer Nord at institusjonstilhørigheten bidrar til å gjøre informasjonen han kommer med troverdig. Dette henger langt fra på greip. Og da er det aldeles korrekt som Folkehelsens direktør sier: "Nord tar på seg lånte fjær for å gi tyngde til egne synspunkter". Det kan han saktens trenge.
Når det gjelder ytringsfriheten, så refereres det til at professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Henning Jakhelln tviler sterkt på om ledelsen i Folkehelsen kan nekte Nord å oppgi arbeidssted når han ytrer seg om Røykeloven. Den samme Jakhelln har ytret seg før i røykesammenheng. I begynnelsen av 80-tallet, før vi fikk den første Røykeloven, ga professoren tobakkindustrien det industrien ville ha. Hans juridiske epos på 25 maskinskrevne sider konkluderte med at ingen instanser hadde hjemmel i loven for å kunne forby røyking på arbeidsplassen.


Som Røykelovens fremste motstander i media er seniorforskeren også i godt selskap med andre edsvorne motstandere med høyeste akademiske titler. Folkehelseinstituttet burde arrangert et kurs for alle disse rikssynserne om de toksikologiske og helsemesssige virkningene av tobakken. Frihet for røykere, som motstanderne elsker å fremheve, betyr ufrihet for ikke-røykere. Sykdom, sykefravær, uførhet og dødsfall er den tragiske konsekvensen av røykens herjinger.
"En kan ikke avtale seg vekk fra at forskere har rett og plikt til å formidle egen kunnskap", sier Nord i forbindelse med at Folkehelesinstituttet nå jobber med å utarbeide egne retningslinjer for mediakontakt. Det kunne saktens trengs også for andre personer i det akademiske kollegium.


Her er tre godbiter:
1) En herværende rikssynser av dette slaget, assosiert av andre profesjonelle og kreative argumentmakere, uttalte i sin tid (1980) følgende om sin "forskning" vedrørende konsekvensene av kraftutbyggingen i Alta-/Kautokeino-området: "Sameland vil legges åpent for depresjon, apati og andre sosiomentale herjinger. Samefolket vil påføres alvorlige og varige helseskader".Sannhetsgehalten i denne "forskningen" kan nå etterprøves. Har de fått varige helsekader av noe slag skyldes nok ikke det kraftutbyggingen, men rett og slett tobakksrøyking.
2) I forbindelse med EU-kampen kom det fra samme hold: "EUs markedsliberalistiske preg vil øke prestasjons- og konkurransesykdommer på den ene side og sosiale utstøtningssykdommer på den annen side. Og spådommen var at nordmenn vil oppleve mer alkoholproblemer, muskelsmerter, stress og angst som medlemmer av EU enn utenfor EU".
3) I Aftenpostens lørdagsutgave 10. oktober 1981 ble boken "Røyk med god samvittighet" – en noe fri oversettelse av originaltittelen "Smoking is good for you" omtalt. Bokens forfatter var en australsk lege og jurist som i mer enn 30 år hadde praktisert som medisiner. Her slås det kategorisk fast: "Etter år med intens forskning er det ikke fastslått at noen komponenter i sigarettrøyk er farlig. Det finnes ikke bevis for at tobakksrøyk inneholder allergifremkallende stoffer. Det er ikke mulig, verken ved selvsyn eller gjennom mikroskopiske undersøkelser å skille en røykers lunger fra en ikke-røykers lunger. Det fins ikke bevis for at passiv røyking er farlig".

For de av røykerne som er av samme oppfatning i dag og tror på denne typen av forskning, så må man saktens lure på om det skyldes tobakkens mentale skadelige virkning.


All den stund Forskerforum gjør et poeng av at man må oppgi tittel og institusjonstilhørighet for å bli trodd, så gjør jeg det.